Claus Leser

Jens M Johansson skriver sympatiske bøker, og jeg har hatt glede av ham før. Ergo ble det en spurt til bokhandelen for å få tak i denne, passer godt for en liten ferie. Han skriver om vår nåtid, og man kjenner seg igjen i hverdagslivet, og han skrivet godt om de små absurde hverdagsdilemmaer og  hvordan små tuer velter store lass. Mitt problem med denne boken er at tema ikke fenger, jeg opplever at bokas innhold ikke er viktig nok til å lese 337 sider. Men siden han skriver godt nok, ble alt lest. Men , nei, har vært bedre før, i alle fall ,truffet meg bedre. Han klarte ikke å få frem noe jeg kunne glede meg over av ny innsikt, og da er det ikke helt bra for meg.

Oslo /Santorini september  2019

Murakami tror jeg man enten liker eller ikke, og jeg liker bøkene godt, og denne er blant hans bedre,  synes jeg. Jeg liker romanene bedre enn novellesamlingene. I denne boken er det igjen elementer av det overnaturlige, men jeg synes det fungerer såpass godt at jeg ikke lar meg irritere. Jeg lar meg derimot begeistre av selve historien, denne gangen er hovedpersonen en kunstner, og  Murakami’s presise og svært beskrivende språk forteller mye om det den kunstneriske prosess. Han har en helt egen ”matter of factly” måte å bruke språket på, som jeg liker godt, og man blir godt kjent med hovedpersonene. God bok . Gleder meg til Bok 2.

Oslo September 2019

Man må ikke ha et forhold til Elling for å like denne boken, men for de fleste vil Per Christian Ellefsens lett forvirrede fjes vise seg når man tenker Elling. 20 år etter siste bok om Elling er han tilbake. Han flytter inn i en kjellerleilighet på Grefsen, og så tar det som vanlig av. Ellings rike indre liv beskrives svært godt, og den enorme kontrasten til det reelle liv, som unektelig ikke er fullt så rikt.  Ambjørnsen skriver knakende godt, og det tragikomiske er overveiende komisk, som før. Jeg  ler mest med og ikke av Elling. Man krymper seg heller med Elling når han fucker det til. En ting er at Ellings rike fantasiliv har mye felles med vårt eget, og ettersom det er et fantasiliv , skader det ingen. Men Elling skal jo relatere seg til verden, og det er jo da det skjærer seg. Det er da det bygger seg opp til en utblåsning,  vi får frem de såreste øyeblikkene, da Elling virkelig roter det til. Ofte klarer han å trekke seg unna når han nærmer seg stupet, og vi lever i evig uro for hvordan det kommer til å gå til helvete, selv om det stadig er en del light-katastrofer som holder oss i ånde. Ambjørnsen har en egen evne til eksponere Ellings psyke med et stort hjerte. Velkommen til Fiolveien og Sigurdsboden på Grefsen. 

Oslo /Hvaler august 2019-07-21

Mikael Niemi: Koke bjørn , Roman Forlaget Oktober 2019

For dem som har lest hans forrige bok ”Populærmusikk fra Vittula”, som kom ut for 19 år siden, er det lett å forvente noe nytt hylende morsomt. ” Koke Bjørn” er noe enda bedre, en fantastisk gripende bok som ikke mangler humor, men som har så mye mer. Først og fremst en sterk og rørende historie, en mangefasetert beskrivelse av fattigdom, religion som middel til fremskritt ut av fattigdommen, men også nød og vold og urettferdighet forbundet med dette. Boka lærer oss mye om livet i Nordsverige for 150 år siden, men det er persongalleriet med de to hovedperson med deres relasjon i sentrum som beskrives så godt. Stor litteratur, en fantastisk historie. For dem som helst vil lese krim, er dette også en kriminalhistorie. En av årets største lesergleder, vil jeg tro.

Hvaler / Dønna juli 2019

James Hawes: Tyskland: Hele historien kort fortalt. Vega 2019

Tyskland ,hvem i huleste vil lese en hel bok om dette kjedelige, stive , litt pedantiske landet ?

Jeg vil! Jeg har bodd der i 6 år, blitt forelsket og forsmådd, fått min utdannelse, fått venner og har hatt stor glede av å se på Tyskland som en viktig kulisse i mitt liv, og ikke minst gleden over et land som kan frembringe en avis som ukeavisen Die Zeit, stor som et seilskip, tykk som en bok, og alltid leserglede, men det var en begeistret avsporing. Denne boken er en velskrevet ( noen stygge trykkfeil lar vi gå), historie om Tyskland som gir forstand. Tyskland er nemlig ikke alltids så lett å tolke. Hvordan kunne Hitler komme til makten? Hvordan kom de seg videre etter krigen, og ikke minst, hvordan er de havnet der de er nå?

Fordi boka evner å fokusere mye på historie og geografi, og politiske konsekvenser av de gode og dårlig politisk valg gjennom tiden , gir den økt forståelse for landet i en urolig tid med store politiske endringer med økt oppslutning om ytterpunktene i politikken. Det har skjedd før, og kan bli verre. Boken anbefales alle med et lite hjerte for Tyskland, om det så bare er Riesling, eller Bratwurst, eller Bayern-Munchen eller BMW man synes godt om.

Hvaler, juli 2019

Rachel Cusk: Transitt. Roman Gyldendal 2018

Jeg har fordommer mot forfattere hvis navn lyser fra alle kanter i bokhandelen. Det kan være en tåpelig innstilling. Ergo måtte jeg gi den britisk-canadiske Rachel Cusk en sjanse. Å starte med en pocket passet bra, da ville ikke investeringen være så stor. Hun har utvilsomt en egen stemme, en fortellerstemme jeg ikke har hørt før, og som har noe ved seg.

Det er stillferdige samtaler som er hennes spesialitet; de tilfeldig og ikke fullt så tilfeldige møtene, der livet brettes ut i samtaler som ofte har ingredienser som samliv, brudd og tilbakeblitt over livets valg. Ikke uaktuelt for de fleste av oss. En bok man godt kan finne på å sitere fra er alltid bra, det tyder på at hun får brukt språket på en effektiv måte, man kjenner igjen noe, noe som høres sant ut, og som kan ha gyldighet i eget liv.

Hun er god til å veksle mellom situasjonsbeskrivelse, personbeskrivelse og indre liv som utspiller seg i samtalene. Jeg tror kanskje ikke jeg er like reflektert i samtale med sidemann på Røa-banen, men hvem vet hva som kan skje. Ettersom dette er den første boken i en trilogi, er jeg litt nyskjerig på de neste før jeg konkluderer. Men bevaremegvel, jeg kan forstå suksessen.

Oslo /Hvaler juni /juli 2019

Jon Kalmar Stefansson: Omtrent på størrelse med universet . Press 2016

Joda, Jon Kalmar leverer sine historier om de mest bisarre, men akk så gjenkjennelige personskildringer, der relasjonen er akkurat så tvetydige som de bør være for å bli troverdig. Det er hans evne til å vrikke og vri på språket som gjør at vi blir så inderlig godt kjent med, og i godt humør av, når disse litt vindskjeve menneskene snubler, reiser seg, og fortsetter. Fordi intensjonen er jo gode, selv om mye går på trynet. Men det er jo kjærlighet , sorg, liv og død, og alt står på spill, og alt skjer i blæsten på Island, så stort bedre kan man ikke komme fra det. Gleder meg til neste bok : Historien om Åsta ligger klar.

Oslo , vinteren 2019

Kirsti MacDonald Jareg: Øyene i vest. Reiseskildring/historie.
Cappelen Damm 2017

Hebridene Orkenøyene og Shetland , har de fleste plassert i en kanskje ikke helt presis haug øyer nord for Skottland, Disse øyene har mange lite forhold til, meg selv inkludert. En reise til Shetland i sommer fikk meg til å søke lesestoff før turen, og denne boken ble anbefalt. Jeg har lest ca . 100 siden om Shetland, og fikk en sympatisk og informativ innføring i historiske, og dagenes Shetland. Ellers har jeg lest litt her og der, men gleder meg over bokas flotte måte å belyse steder, og øyens historie på en slentrende, men ikke desto finere måte.

For alle som skal til disse øyene, eller som vil ha viten om dem. Både 750 års herredømme i vikingtiden og nyere krigshistorie med Shetlandsfarerne innebære at disse øyene på mange måter er nærmer Norge enn man skulle tro. Helt etter forventningen, Kirsti.

Oslo /Leirwick juni 2019

Roy Jacobsen: På randen av Vigeland , Cappelen Dam 2019

Et lite format på boken og kun 60 sider med en del fotografier. Men dette er likevel en stor bok, en bok til å bli glad, rørt, og litt forferdet av. En del av Roy Jacobsens familiehistorie fortelles med nennsom hånd. I denne fortellingen veves Gustav Vigeland inn, da Frognerparken en er viktig bakgrunn for historien. Denne miksen fungerer godt, og det er original ide. Man blir utsatt for utsøkt litteratur, og får med en fordypning i Frognerparkens historie med på kjøpet. Jeg som har opplevd parken til alle årstider fikk nytt perspektiv på parkens mangfoldighet og dybde, her er mye mer enn en sint liten gutt, og mastodontiske skikkelser i et parkanlegg. Men det er Roy Jacobsen beskrivelse av egen familiehistorie som er mest betagende i denne .. langnovellen?

Oslo, juni 2019

Ole Torp: Ord som får voksne menn til å gråte. Diktsamling, Kagge Forlag 2017

71 dikt, valgt ut av 71 norske menn, som også skriver litt om sin relasjon til diktet de har valgt.

Bredden i tekstenes innhold, og den knappe introduksjonen, som setter nettopp valget av denne teksten er vellykket, og spennvidden er stor , fra korte dikt på 4 linjer, til Terje Vigen.

Argumentene for å velge nettopp et dikt fremfor andre , setter også tankene i gang, og jeg synes mange har valgt flotte tekster. Det var neppe meningen jeg skulle gråte av alle, men gjenkjennelighet, og ikke minst muligheten til å bli utsatt for så mange ulike typer dikt var inspirerende for å lese mer dikt: Jeg oppdaget mange dikterere jeg gjerne vil bli kjent med, og noen av diktene vil jeg vende tilbake til.

Flott å kose seg med når man ikke er i humør for en roman, eller bare vil ha en god tekt å hvile hjernen mot. Jeg opplever ikke diktene som kjønnsbunnet –ergo også for hun og hen.

Oslo juni 2019

Edward St. Aubyn: Dunbar Roman 2019

Få nålevende engelske forfatter kan begeistre meg som ham, i sin beske og rå fremstilling av engelsk overklasse og deres arroganse og brutalitet.. De som har lest Patric Melrose trilogien kjenner stilen hans –eller sett den usedvanlig vellykkede serien på TV med samme navn- , og i ”Dunbar” kan han virkelig boltre seg i språket og intrigen, som jo er en moderne ”Kong Lear” av Shakespire. Selve plottet er slik lett gjenkjennelig, og et visst kjennskap til handlingen i Kong Lear setter en spiss på det hele, men jeg tror boken kommer godt ut av det, selv uten at man kjenner referansen. Hele boken er en bitterbesk, humørfylt og samtidig dyp samfunnskritikk, da vår egen rovdyrkapitalisme er lett gjenkjennelig.

Shetland juni 2019

Sissel Gran : Inni er
vi alltid unge. Aldringsmeditasjoner. Aschehoug 2019.

Jeg synes ofte Sissel Gran får satt gode ord på våre
samhandlingsfloker, og uten å ha lest hennes tidligere bøker, har jeg som steingammel
Morgenblad-abonnent, lest endel av hennes essays – som delvis tematisk dukker
opp i denne boka. Dette er en bok til trøst, og som kan gi mot til å heve
fanene for kvaliteten ved å bli eldre, eller ganske så gammel. Inni er vi
alltid unge – det er vel å ta i litt hardt i – men psykologisk sett KAN vi være
heldige å være det, og det er altfor mange som forsøker å fortelle oss at alder
er noe muggent. Ikke så sjeldent kan vi si det til oss selv også. Som alltid
trives jeg med at en forfatter refererer til bøker jeg selv har lest, eller gir
hint om bøker som kan inneholde noe verdifullt. Ja takk Sissel, du leverer på
begge deler. Ikke noe plagiattyveri her. Som alltid faller jeg for sitater: ” ..slik
vi trenger å bli korrigert av våre nærmeste, ikke for å bli en annen, men for å
tåle livet. Særlig godt likte jeg kapittelet:
”Å miste sitt livsvitne”, fordi det traff meg, og fordi det var så nennsomt
skrevet. Hun har ikke mistet sitt tidsvitne, men hun prøver å si noe om dette,
med stor respekt for temaets iboende fallgruver. Men hun våger, og det er blitt
et flott kapittel. En ikke veldig tykk-,
men lettlest bok. Litt gammel inni i en liten avkrok av sjelen bør nok man være
for maksimalt utbytte.

Oslo , Mars 2019

Hans Rosling:
Factfulness. Ti knep som hjelper deg til å forstå verden. Cappelen Damm 2018
(samfunnsprosa).

På omslaget siteres Bill Gates: ”En av de viktigste bøkene
jeg noensinne har lest- en uunnværlig guide til å tenke klart om verden”. Hvis
jeg skal kritisere dette utsagnet i Roslings ånd, så kan jeg be Bill fortelle
hvor mange gode bøker han har lest, for å se om utsagnet holder mål. Satt ikke
han i en garasje i mange år og snekret PCer? Fikk han lest noe særlig da? Never
mind.

Roslings bok er en fantastisk øyeåpner for hvordan verden
ser ut, men ikke bare det, vi får vite hvordan vi kan bli bedre til å se verden
mer korrekt, bli mer oppmerksomme på hvorfor vi tar til oss så mange vrangforestillinger
av verden, og hvorfor dette er viktig å ta fatt i. Rosling er kjent for sine mange
TED foredrag, og bruk av effektfull grafikk. Men det er bare midler for å illustrere
det viktige: Verden har utfordringer som krever gode fakta, og vi er ofte
veldig dårlig informert. Vi får
fragmentariske og polariserte nyheter, et hav av meninger, og enkle
forklaringer på hvordan særdeles kompliserte fakta henger sammen. Hans Roslings
bok er god, full av kunnskap, ærlig ved å også peke på egne feil og
konsekvenser av dette, og befriende direkte. Løp og kjøp. Eller lån. NB! Viss fare
for tap ved bortlåning.

Oslo, Mars 2019

Jon Anders Halvorsen
: Huden er guden (Kagge Forlag 2018)

Min gode kollega Jon Anders har skrevet bok om huden. Ettersom det i 2016 ble
oversatt til norsk en annen bok av den tyske hudlege Yael Adler med samme tema,
var jeg litt redd Jon Anders lett kunne havne litt i skyggen hennes. Det ser ut
til at media har oppdaget Jon Anders bok som noe eget, og det er aldeles
fortjent: Jeg opplever boken som vellykket. Den er informativ, og inneholder en
rekke fakta, og Jon Anders er flink til å balansere – og skille – mer objektive
forskningsbaserte fakta med egne kliniske erfaringer. Jeg synes også det er
flott å se han tar stilling til ulike ting, og slik fremstår med en personlig
stemme. Et vell av kunnskap om huden for de som er nysgjerrige, og fint for de
som er hudsyke og her får tilgang god informasjon om hudsykdommer. Det er en
formidabel jobb å skrive en slik bok, så et er veldig hyggelig at resultatet er
blitt så lesverdig. Det er illustrasjoner i svart-hvitt, som jo får frem
poengene, men det hadde løftet det hele med bedre fargede illustrasjoner. Det
hadde logisk nok også løftet prislappen på boka. En god bok. Gratulerer Jon
Anders!

Oslo Februar 2019

Harari , Yuval Noha :
21.tanker om det 21. Århundre (Bazar forlag 2018)

Det er den tredje boka jeg leser av denne hyperaktive
israelske historikeren.

Han er god til å popularisere, og sette fakta i nye rammer.
Det fenger, men er litt slitsomt, da det er mye fakta som skal bearbeides, og
tilsvarende meninger. Gøy å lese, vanskelig å huske de beste konklusjonene. For
20-30 år siden ble det skrevet bøker om mega-trender, som ligner mye i formen.
Denne boka er enklere å fordøye enn hans to foregående fordi den har oppdeling
i 21 korte kapitler. Jeg synes det er meningsfylt lesning, noe er entydig helt
nytt og forfriskende, og totalinntrykket er bra. Religionene får så hatten
passer (særlig hans egen jødedom) og han er ikke nådig med oss sapienser
generelt sett, uavhengig tro eller ei. Oppsummert: Vi bør slutte å tro på alt
som ikke er sant, og innse våre begrensninger.

Oslo januar 2019