Claus Leser

Anja Røyne: Mennesket
grunnstoffer (Kagge Forlag 2018)

Anja Røyne kunne jeg ønsket meg som lærer, men
jeg hadde neppe vært klar til ta imot budskapet som kunnskapsvegrende tenåring. Boka er en – meget sympatisk – bok som lærer
oss litt om det ”harde” tingene, grunnstoffene, men satt i en sammenheng med
livet og klodens skjebne, på en nydelig måte. Fortjener skikkelig applaus. Hun
setter stoffet i sammenheng med det som er viktig akkurat nå – kloden &
klima – den sirkulære økonomi, og det er lesemoro hele veien, til tross for mange
detaljer. Men ingen trenger å være redde for å ikke forstå, for hun er så flink
til å forklare, og å ikke plage oss med det virkelig kompliserte. Hun anskueliggjør
– fanatiske fint ord som passer her. Forteller oss det hun vil vi skal få med
oss. Kan anbefales alle (de aller fleste) som ikke vet slikt om grunnstoffene fra
før- og som kanskje får noen aha-opplevelser som god basis for å tenke litt mer
over hvordan alt henger sammen med alt her på kloden. Bør oversettes til alle
språk.

Oslo, januar 2019

Frode Thuen og Bent
Sofus Tranøy: Harde fakta: Om livet, døden og kjærligheten (Cappelen Damm, 2018)

Noen setninger om denne overhørt på P2 en ettermiddag, neste
dag var boka i fanget mitt. Tittelen inneholdt minst to ord som angår meg
fortiden, og formen tiltalte meg. En samtale mellom voksne venner – menn – om
livet og ”tingene”. Thuen psykolog; Tranøy statsviter, begge modne karer på
55ish. Begge vant til å opptre i offentligheten, men ikke så ofte så personlig
som det de her har skrevet om. Jeg har
lett for å finne bøker sympatiske nå fortiden, så lenge språk og tema er godt
nok. Her synes jeg i starten at det var litt mye pludring. Det ble mye bedre
etter hvert, når livshendelser spisset seg til, og det ble mer alvor. Nyttig å
vite at det ikke bare er meg som mann som kan mistolke kvinnelige signaler om
affeksjon. Forbausende mye å kjenne seg igjen i Tranøys beskrivelse av sorg, og
hvilke behov man har da: Mindre blomster, flere middager!

Tror mange kan ha noe glede av boka, men man bør nok helst
være litt nysgjerrig på det som ligger bak ordene: livet, kjærligheten og
døden.

Oslo , desember 2019

Simon Strauss- Syv
netter (Roman, Pelikanen Forlag 2018)

En ganske så tynn liten bok. Mye omtalt i forfatterens
hjemland, Tyskland, et slags oppgjør med det å måtte bli voksen. Det er de de
syv dødssynder som brukes som hovedbegreper i boka. Forfatteren skal gjennom
disse syndene, og beskriver dette. Noen av dødssyndene synes jeg er mer
vellykket enn andre – og det gjør boken verdt å lese. Likevel lar jeg meg ikke
helt begeistre av det hele. Kanskje er
jeg ikke fullt så desperat som forfatteren på å utforske dette landskapet der
man må gjennomføre ritualer for å tro man blir mer voksen av det.

Kort oppsummert er nok denne boka for andre enn meg. Antar
den kan appellere til de som liker litt ubegripelige tynne bøker, som handler
om noe som skjer et annet sted enn hjemme i godstolen.

Oslo desember 2019

En veldig liten bok hvis man vil fremstå som litt mindre ignorant vedrørende fysikkens store tema: relativitetsteori , kvanter, sorte hull og slikt. Jeg har det med å kalle mye sympatisk, denne er også det, men kanskje man ikke trenger en slik bok?
Kapp Verde desember 2018

En sjarmerende liten bok . Virkelig bare smuler , ingen ufordøyelig tørre filosofiske brødskiver. Hun legger ut på heroiske ferder for å teste ut de store filosofenes vidløftige livsoppkrifter, snubler i forsøkene , men klarer likevel å formidle et alvor som gjør det humoristiske til mer en bare et flir. Vi lærer litt om både Aristoteles, Sokrates og Kierkegaard blant flere. De får litt som hatten passer, men det sporer an til tanker om viktige ting , og en så tynn bok har vi alltid tid til å stikke innom , om ikke annet for det spenstige språkets skyld .

Kapp Verde desember 2018

Beskjemmet må jeg innrømme boken først havnet et halvt års tid i kategorien «bør leses», som er en kategori for bøker som litt pliktmessig bør leses for at jeg kan bli et bedre menneske- foreløpig vanskelig å si at noen bøker har en slik evne, men: Jan Grues bok er ikke BØR, men MÅ. For lesegleden og det som sitter igjen i kroppen etter lesningen.Han skriver svært godt, om tema som ikke bare er viktige for ham, men oss alle.Dette er mye mer enn en biografi, boken gir en utvidelse av en livserfaring , han deler med oss noe om hvordan vi omgås det uensartede , hvordan språk klassifisere og slik stenger uten mye av det hva vi har med å gjøre. En bok man får lyst til å sitere fra , jeg nøyer meg med en setning .»Jeg var alltid allerede meg». En nydelig bok.

Oslo, desember 2018

En særdeles vellykket bok, noe alle prisene boken har fått hinter oss om. Forfatteren har ved å konkretisere en mulig versjon av torturisten, forbryteren, landssvikeren og hverdagsmennesket Oliver Henry Rinnan skapt noe nytt som supplerer norsk krigshistorie. Men som ved sin kontrasthistoren om jøden som ble myrdet blander dette sammen til en fortelling med stor relevans for for hva som skjer i dagens samfunn. Historien har godt driv, er viktig å fortelle, og er fortalt elegant både i språk og oppbygning. Grepet med å bruke bokstaver som kapittel og tekst forsterker kunne blitt kunstig , men oppleves ikke slik. Det fungerer fint for på den måte flettes kommentarer inn i teksten på en god måte . Gratulerer med alle priser , jeg tror det kommer flere! Mer enn dette kan ikke forventes sv en bok .

Kapp Verde , desember 2018

En nesten panegyrisk anmeldelse , og at jeg også fikk boken av en god venn , innebar store forventninger . Og dette ble ingen litterært bomtur. Boken er ingen how to do , men mye mer en how you may reflect upon. Boken er velskrevet og behagelig lite insisterende i sin form . Boken gir hint om hvordan vi kan velge å gi mer oppmerksomhet i livet på tanker , følelser, steder , prosess – dette som ofte finnes mellom det konkrete vi ellers vektlegger. Kan høres litt tåkete ut , men oppleves ikke slik ved lesningen. Budskapet er kun på drøye 100 sider, og utløser en trang til å lese mer av en av USAs skarpeste essayister .» Å gå seg vill « er utgitt på engelske i 2005, oversatt til norsk er også «Menn forklarer meg ting» (2016), og «Alle spørsmåls mor «(2017). Kanskje noe for leseåret 2019?

Oslo/Kapp Verde , desember 2018

Torgrim Eggen : Berlin : Cappelen Damm 2013
For oss som setter pris på Europa er Berlin veldig fascinerende, og denne boken av Torgrim Eggen er en flott introduksjon til Byens svært sentrale rolle i europeiske historie. Han skriver veldig godt, og guider oss på personlig vis gjennom de siste 100 år, men mye sideblikk på kultur, der film og musikk er tillagt mye vekt, men det får vi tåle også vi som ikke er fullt så overkloke på verken David Bowie, eller Nina Hagen. Men vi har ikke vondt av en oppdatering. Totalt sett for meg en svært vellykket bok , som gjør enhver Berlin reise litt mer spennende. Hadde man lest boken med et kart ved siden av hadde det blitt enda bedre.

Oslo/ Berlin November 2018

Jon Kalman Stefansson: Sommerlys (Roman, Forlaget Press
2018)

Det er fortellingen som rår – her drives man inn i dette
lille samfunnet og blir raskt kjent med personene. Det skjer noe, og man er på
vei. Man blir venner med disse litt skak-kjørte personene som havner i trøbbel,
her er liv, det er saftig, det er personligheter, og mye går som man ikke hadde
tenkt. Anbefales å være med på ferden ,
nok en god bok av den kanskje beste
islandske forfatter fortiden.

Oslo , høsten 2018

Per Petterson : Menn i min situasjon ( Roman Oktober Forlag
2018)

Vanskelig å si noe stygt, når det er så mange små litterære
perler gjennom hele boken.

Det er jo ikke dårlig, men jeg får ikke helt boka under huden, for meg blir
det litt flatt, jeg klarer ikke å tror helt på dette. Det kan ha med meg å
gjøre. Det blir litt for tafatt person, jeg klarer ikke å få medlidenhet, eller
å bli helt kjent med hovedpersonen
Arvid. Fo meg var de tidlige bøkene til Petterson bedre, men – språket er
delvis fantastisk , poetisk og poengtert.
Sorry ,Arvid, jeg skjønner ikke helt hva du forsøker å fortelle meg.

Oslo, høsten 2018

Vigdis Hjort : Lærerinnens sang ( Roman , Cappelen / Damm
2018)

Det var boken som kom etter ”Arv og Miljø”. Ikke så sterk
som denne, men likevel slett ikke dårlig. Historien om universitetelæren som
blir med på et prosjekt, der hun skal følges gjennom dagene med videokamera. En
historie om å bli definert av andre. Til tross for den litt spesielle slutten som
jeg opplevde litt pussig, så synes jeg store deler av bok er helt flott, dette
er et perspektiv som gir anledning til å reflektere over hvordan vi bli
definert av andre, og om egen definering av oss selv. Høres ikke det litt fint
ut ? Alle bøkene kan jo ikke være geniale, dette er mer enn godt nok.

Oslo,høsten 2018

Lars Saabye Christensen: Byens spor ( May) Cappelen Damm 2018

2. bind av trilogien fra Fagerborg, med Jesper i
hovedrollen. Enda bedre enn bind 1. Enda mer levende i beskrivelsene, enda mer
fascinerende i sprangene mellom de
ulike, ganske få hovepersonenes liv og
samspill. Jeg koset meg med hver side, det er mye å la seg lede av ,språket,
geografien – det hjelpe sikkert å være litt lokalkjent, alt foregår på et ganske lite geografisk område, kulissene
er kjent, man møter gamle butikker og steder som var viktige i datiden. Ser veldig frem til bind 3.

Oslo, høsten 2018

Axel Schulman: Glem meg ( Roman Gyldendal, 2017)

Årets bok i Sverige 20 17 er en bok som fortjener å bli lest
av mange. Det er en bragd å kunne skrive så bra om noe så vanskelig og
emosjonelt. Boka beskriver på mesterlig vis hva det vil si å bli utsatt for
alkoholiserte foreldre, uten fraser eller selvmedlidenhet.

Hvordan det hele tiden dekkes til at det drikkes.
Forventningene om hvordan det kan bli om bare dette tar slutt. Skuffelsen over
avvisningene, og ikke minst all beredskap for å forsøke å unngå at det blir
verre. Troen på at en selv kan påvirke : være snilt barn, være på vakt, i troen på at man kan begrense skaden.
Tristheten som sitter i kroppen i alle år , redselen for at alt uansett kan gå til helvete når som helst. Det slår meg at alle
alkoholiserte hjem har sin egen historie
om hva som skjer, men at effektene på dem som står i nærheten øyensynlig har
svært mange likhetstrekk. Ikke bare bok for dem som er har oppvekst i hjem med
for mange karafler eller vinglass, men også for dem som har vært forskånet for
dette, men som kan forstå mer om hva det går ut på. Godt skrevet med varme
og respekt og kjærlighet.

Kreta, oktober 2018

Anne Gunn Halvorsen:
Livet og korleis leve det. (Samlaget)

Med bakgrunn i tips, og nyskjerrighet, og kanskje ikke akkurat for å få hjelp til å
leve livet, ble boken lest. Det er en sjarmererende bok, kanskje mest for generasjonen 30-40
år som står midt i midtlivsklemma mellom karriere, samliv og barn. Gir nøkterne og god råd,
og er såpass godt skrevet at man gleder seg over det også. Så trenger man en
slik bok – kjøp denne. Dama kan skrive, og vet hva hun skriver om på en måte som fungerte for meg.

Oslo sommeren 2018