Jeg gikk litt trett på tampen av Napoli- kvartetten for noen år side, og hadde derfor forventninger til denne boka -omtrent midt på treet. De ble innfridd med god margin. For dem som ikke har leste Ferrante før, kan kanskje dette være innføringen? Vi følger en 12 årige Giovanni 3-4 år inn i pubertet, og ikke minst ut av et ukomplisert barneliv der alt henger på greip, til en helt ny tilværelse der det er lite samsvar over hva de voksne later som, og hva som egentlig foregår. Foreldrenes samlivsbrudd er første ytre katastrofe. Det er nettopp historien om hvordan Giovanni må finne ut av seg selv mot en ytre verden som er svært rotete, og ikke minst, hvem skal hun tro på, hvor skal hun finne hold? Det er jo nettopp Ferrantes evne til å fremstille persongalleriets indre verden kombinert med en ytre verden som er hennes varemerke. Det er kort og godt svært godt gjort. Ikke minst Giovannis egen utvikling og vakling mellom ulike ståsteder som gjør fortellingen troverdig, og verdt å følge med på. Denne boka er umiskjennelig ferrantisk, og jeg likte boka godt. Slutten på boka kan tyde på at vi kanskje møte Giovanni igjen.
Hvaler , Juli 2021
