Claus Leser

Jeg gikk litt trett på tampen av Napoli- kvartetten for noen år side, og hadde derfor forventninger  til denne boka -omtrent  midt på treet. De ble innfridd med god margin. For dem som ikke har leste Ferrante før, kan kanskje dette være innføringen? Vi følger en 12 årige Giovanni  3-4 år inn i pubertet, og ikke minst ut av et ukomplisert barneliv der alt henger på greip, til en helt ny tilværelse der det er lite samsvar over hva de voksne later som, og hva som egentlig foregår. Foreldrenes samlivsbrudd er første ytre katastrofe.  Det er nettopp historien om hvordan Giovanni må finne ut av seg selv mot en ytre verden som er svært rotete, og ikke minst, hvem skal hun tro på, hvor skal hun finne hold? Det er jo nettopp Ferrantes evne til å fremstille persongalleriets indre verden kombinert med en ytre verden som er hennes varemerke. Det er kort og godt svært godt gjort. Ikke minst Giovannis egen utvikling og vakling mellom ulike ståsteder som gjør fortellingen troverdig, og verdt å følge med på. Denne boka er umiskjennelig ferrantisk, og jeg likte boka godt.  Slutten på boka kan tyde på at vi kanskje  møte Giovanni igjen. 

Hvaler , Juli 2021

Forfatteren er en av Danmarks mest kjente gjennom mange år (f.1942) , og fikk bl.a i 2017 Nordisk Råds romanpris for «Erindring om kjærligheten», som gikk meg hus forbi. «Til vannvid, til døden» er en meget intens bok, vi følger en 33 år gammel dansk krigsenke etter en Luftwaffe-flyger- som egentlig var i krigen for Finnlands skyld. Hun drar til Munchen høsten 1942, der hun møter en virkelighet av krigsgalskap jeg sjeldent har lest  bedre beskrevet. Boka gir et meget rystende bilde av situasjon hvor nazi-regimet er i ferd med miste grepet- krigen på Østfronten ikke gårsom planlagt, men hvor det nettopp derfor er viktig å holde på en illusjon om det motsatte: Vanviddet er totalt, og døden er ikke langt unna. 

Boka er uten kapittelinndeling, men de 400 siden holdt meg grepet, og det en egen lykke å kunne ferie-lese en bok nærmest i ett innpust. Boka oppleves som svært intens, nærmest som et kjempelagt NÅ som hele tiden vil inn i hodet – det virker!  Det er stor litteratur, om et tema som kan virke litt sært, men situasjonen i Munchen i 1942 kan man godt ta inn over seg – i lys av populistiske og autoritære  strømninger  i verden i dag. Propaganda, den vanvittige inndeling av menneskene i ulike klasser, volden, terroren, og det dekadente livet til den politiske overklassen. Det bærende i historien er   hovedpersonen Harriets refleksjoner over hva som skjer, fra den naive forestillingen om å bli støttet i sin sorg over mannen, til hennes mot til å holde på grunnverdier, i en verden der dette var svært farlig. Boka anbefales, intensiteten fra første side holder helt ut. 

Hvaler, juli 2021

Boka fikk 1.prisen på Leipzigbokmessen i 2014, og jeg vil gjerne bli mer kjent med denne forfatteren etter hans siste bok fra 2020 «Der du kommer fra», nylig omtalt av meg. 

»Før Festen» er ganske annerledes, men det som slår meg er at forfatteren nok en gang tar  noen egne grep med teksten  man ikke  er vant til. Noe av teksten er skrevet med et språk fra århundrer tilbake,litt  er nærmest håndskrevet. Om disse grepene er 100 % vellykket lar jeg stå åpent, men at forfatteren også i denne boka skriver svært godt er hovedinntrykk. Glitrende innimellom, og det er en særegen måte å bygge opp fortellingen på, det er svært levende beskrivelser av et fantastisk oppkomme av figurer i denne landsbyen. Det er landsbylivet med sine arketyper, det er en hyllest til STEDET, historien og menneskene som svært menneskelig holder på med sitt under ulike ytre omstendigheter. De feilbarlige, de eksentrisk, de fleste litt vindskeive. Alt i alt, en flott leseropplevelse, særegen, og derfor med god ettersmak. 

Hvaler, juli 2021