Claus Leser

Etter lesergodbiten «Vi er fem» måtte jeg snu meg og få tak i forrige roman av Mathias. Han ligger an til å bli for meg ; årets nykommer.  Selv om det fremdeles ikke er skrevet 17.mai.  The Hills er minst like kostelig som «Vi er fem», The Hills handler om en restaurant, The Hills, der det er kelneren som bærer historien, sammen med selve stedet og dets gjester. Det er frodigheten i språket, de kjappe vendingene i både historie og språk, om kort og godt gir stor glede for oss.  En bok man får lyst til å sitere fra, og smak bare på orden tilslepninger, tilraskelser og tilgrafsinger som ramler inn i teksten- og gir mening. Vi som nå har vært hindret å gå på restaurant, kan dvele litt over alt det levde liv som utspiller seg i et slikt miljø. Storartet. 

Oslo, idet restaurantene får åpne litt igjen, mai 2020. 

Dette er en sånn bok man rasker med seg på en flyplass, i et øyeblikks tro på at den er genial. Kanskje fordi jeg nylig hadde lest en lignende bok om Tysklands historie med stor glede, hadde jeg håp om å få en «billig» update:  med liten anstrengelse å få det bevingede overblikk. Min elskede Europas brogede historie – forstått ! Tenk så deilig. Ikke oppnådd målet. Opplyst, og nesten like forvirret, på et litt høyere nivå. Det er noe med disse fortettede bøkene, de er potetstappfulle av fakta.  Historiene som fortelles blir litt for kompakte, litt som en potetstappe fra pose, minner litt mer om sement, enn en god luftig grøt med tilfeldige klumper. Boken ble mislest litt med salamimetoden, ergo litt for mange og korte leseøkter, og det er jo mishandling av de fleste bøker. Men hadde den vært genial hadde den tålt det også. Nope. Middels vellykket.

Oso, coronavåren 2020. 

En ungdomsbok dumpet ned i postkassen. En bok som ikke var et selvvalgt lyst-valg, men mer en leserjobb, som jeg ser på som en liten forundringspakke, der jeg er forberedt på et skrubbsår eller to. 

Men neida, ingen skade, Neda kan skrive! Hun har også noe å skrive om.  En ganske så rørende historie om et barn / ung jente som har blitt morløs, og hun har en far som også sitter ganske løst, selv om han fins. Men han fungerer ikke som pappa. Hun må fikse mye selv, og det går både bra og litt dårlig, og en forelskelse hører også med. Men det som bære boken er at den er godt fortalt, godt språk, og en historie som er verdt å spre. Håper noen ungdommer fremdeles leser bøker, og at Neda forsetter å skrive like godt om andre tema. 

Oslo, coronavåren 2020

Oops ! Her er der gjennomgående god kvalitet, og innimellom noen riktige perler. Jeg er en litt uerfaren diktleser, men elsker de korte og fyndige diktene; de som såvel overrasker, berører og morer. Jeg synes det hjelper med dikt jeg begriper, dog må jeg ikke forstå alt. Jeg synes dette er så bra at jeg merker meg navnet, dette var debutantsamlingen. 78 sider er ganske passe for en diktsamling. 

Eksempel: hvis tankene mine hadde føtter, ville de ha tråkket en sti bort til deg, vi kan ikke fortsette, å ikke møtes på denne måten. 

Oslo, coronavåren 2020