Elena Ferrante: Dei som flyktar og dei som blir ( Roman Samlaget, 2016)
Begynner jeg å få nok Ferrante? Etter bok 2 lurte jeg litt, men så snart jeg tok fatt på bind 3 så ble jeg revet med inn i historien. Fremdeles er det de indre dialogene som holder fasinasjonen oppe, selv om de ytre omstrendigheter i denne boken er mer dramatiske, og utvikler seg stadig, inn i en tid vi selv har opplevd. Jeg lar meg rive med, og tar meg i å beundre språket, og konstruksjonen av historien, som jeg ikke fornemmer som noe som jeg klarer å forutsi – noe som ville vært irriterende.
Ergo – stadig vekk – god bok ! Gleder med til bind 4.
Hydra, Oslo Mai 2016