Boken er skrevet i 1963, men gitt ut på nytt får mange godord av ulike forfattere, og mange  sammenlikner henne med Ferrantes bøker. Jeg finner også fellestrekk, men synes faktisk Ferrante i det store og hele er bedre. Familie leksikon er en familie historie fortalt på en spesiell måte der hovedpersonen er nesten usynlig, men for meg blir det litt repetitivt, og stilen tretter meg litt. Åsted er Nord-Italia i mellomkrigs årene gjennom Mussolinis «rise and fall» – hennes familie blir hardt rammet ettersom de er anti-fascister.

Var jeg kanskje ikke helt i humør den dagen denne boken ble fortært i halvsolen på hytta, mellom små vedlikeholdsøkter?  Boka ble handlet litt på impuls, etter en litt overfladisk lesning av en anmeldelse i Morgenbladet. Kan jeg klandre noen for at jeg var litt rask på labben? Neppe – kun meg selv. Boka er lettlest, og ganske kort, og dårlig er den jo ikke.

Hvaler,  Juli 2021