Oppdragslesing. Dette var ikke dårlig skrevet, men er en begredelig historie. Underveis, og igjennom og til slutt. Begredelig. Boka beskriver ett oppvekst miljø på Oslo Øst, og jeg har ikke grunn til å tro at ikke dette er ganske gode beskrivelser både av mennesker og steder. Men de er dratt litt langt ut. Det mangler noe mer enn endeløse tristesser, selv om ikke språket er dårlig, så er teksten monoton. Jeg ser ikke helt hva denne teksten skal bidra til: ikke glede, ikke humor, heller ikke sorg, og ikke originale observasjoner eller en form som gjør den meningsbærende, som angår meg. Bare sånn passe begredelige liv. Det er ikke nok for en bok.
Oslo desember 2020.
