I Diktboden er det kun en hylle med 7 små dikt .

Kanskje det er alt som skal sies

Selv Om Sorg (I-VII)

I: Etterlatt 30. juni 2018

Da du dør blir vi etterlatt

Etterlatt høres stusselig ut

Drivved kan være etterlatt

Drivved kan være vakker og sterk som stål

Hittegods kan være etterlatt

Hittegods kan være en gullskatt

Å bli etterlatt betyr at vi kan bli funnet

Det er fint

Kjersti dør 3.juli
2018

II : Sorgbyger 26 juli 2018

Det er meldt ustabile tankemasser i

overskuelig fremtid

Til tross for stabil jording må uvær påregnes

For det meste kommer sorgbyger med

Ulike varighet og dybde

Mange vil være korte og flyktige og ikke kreve noe tiltak

ut over å orke smerten

Noen vil komme som hagl, lyn eller torden

Og vi må søke ly

Det blir trolig gode perioder som gir mot til

å ta det været som kommer

III : Styringsfart 3. September

Litt styringsfart bør man ha

Selv når målet er vanskelig å få øye på

Uten fart kan vi drive mot revet

Eller havne i stillestående farvann

Der røvere kanskje venter

Farten skal være lav nok til at

Kursen kan endres mot alle mål

Og alle omveier kan velges

Så lenge man har

litt styringsfart

IV: Sorgens lagdeling 19 januar 2019

Nede ved føttene er tilværelsen en grå eng av bedrøvelse,

Ganske konstant , udramatisk, men vanskelig å rikke

Litt høyere opp i tilværelsen er dagene, med alt som er livet:

mat og drikke, søvn
og trening, venner og familie ,

glede og gråt, fantasier
og realitet, rutiner og ritualer

Nuet utvides sakte, med litt fremtid, og litt fortid

Helt øverst er det tankesuppe brygget på sorg, savn

og store glimt av glede over det som var.

Jeg blir ikke borte, sa Kjersti, hun hadde rett.

Jeg trenger tid og kraft for å gjøre hennes styrke til mitt mot

Tidvis flimrer lys i
forventningshorisonten

V: Noe løsnet og ble borte 5 februar 2019

Noe løsnet ved å reise til ekvator

Den sammenvevde hastefølelsen av å måtte

bli reddet av noen –

Denne mamma, engel, madonna

som jeg skulle legge
meg i fosterstilling inntil

følte jeg var det som måtte til-

for å bli helet av alle skader

Men så, som ved et under – slapp dette taket

Jeg selv må la tiden hele det som heles kan

Resten vil jeg helst forsones med

Etterpå kan jeg kanskje møte deg

VI: Bedøvelsen ebber
ut
15.mars 2019

Jeg trodde bedøvelse og bedrøvelse

Kun skiltes av en liten ”r”

Nå – når bedøvelsen er mindre

Kommer forskjellen frem

Bedrøvelsen somler og bruker lang tid

Jeg venner meg litt mer til meg selv

og ser litt mer av omgivelsene

slik de kanskje er

VII: Livsutvidelse 1.mai

Skoddene åpner seg

Blikket løftes litt

Øyne ser blomster i farger

Ører høre fuglekvitter

Og føtter trår forsiktig utenfor stien

Plutselig bobler det i magen

Som lydmuren skal brytes

I lallende lykke

Det var lenge siden sist