Blog Image

Claus Leser

Velkommen til Clausleser.no!

Å skrive litt om det jeg leser gjør det enda morsommere å lese. Å lese er en personlig opplevelse som jeg vil dele med andre som leser. Det som skrives er kun min opplevelse og det er slett ikke sikkert du vil få den samme. Men da vet du i alle fall hva jeg mener. Kanskje du blir inspirert, eller det motsatte, eller er helt uenig! Kult.

Pippi dikt 2023

Diktboden: Claus dikter Posted on Mon, November 06, 2023 20:29:31

Til Pippi (2008-2023)

Vi har holdt hverandre i livet

Du var min metronom gjennom døgnet, min Skybert 

Jeg snakket og du lyttet, i uårene med sykdom og død aller mest

Du var litt gal da du var valp, men vi lærte hva du trengte: nærhet

Du levde halve livet med Kjersti som hadde gjort deg trygg,

og du var med helt til hun ble borte for oss.

Vi har holdt hverandre i livet

Du slikket meg med kjærlig tunge når jeg stakk håndflaten ut av dynen

Jeg ble langsomt trukket inn i en ny morgen for oss begge

Du kom på badet for å slikke fuktighetskremen på mine tørre legger 

Jeg synes du hadde god smak

Jeg likte å klippe og dusje deg, da ble du en silkemyk luksusutgave av deg selv

Du fant deg i min omsorg med tvilende undring -må jeg?

Vi har holdt hverandre i livet

Du kom løpende ned trappen da jeg kom fra jobb

Jeg knelte for deg og du rullet rundt og vi fikk ti susser hver

Du ble med på tur i «Dalen», anti-clockwise hvis du var uvillig og lei av samme rute

Jeg kunne være enig med deg, og vi gikk hjem uten tur, du med løftet hale

Du var nesten lydig, med en rest av autonomisk egenvilje, katter var og ble en uting

jeg forsøkte å tolke deg

Vi har holdt hverandre i livet

Du elsket å stupe i vannet fra brygga, svømte til badeleken, og klatret opp badetrappen

Jeg nøt stolt synet av dine kunster, og slapp å gå så lang tur slike dager

Du kunne klatre loddrette vegger hvis du ble redd (eller kåt)

Det var vondt å tenke på hvor redd du kanskje var

Du tigget omtrent ikke, var bare gastronomisk interessert

Jeg plukket opp demonterte papirservietter etter middagsselskapene

Vi har holdt hverandre i livet

Du var i tankene mine hundre ganger om dagen:

Hvor er du? Hva vil du? Har du det bra? Hva sier dine brune øyne nå? 

Du gav meg kjærlighet, men også uro ved din økende alder

Du stilte deg uforstående til min bekymring når jeg ikke fant deg i hus eller hage; 

jeg er jo her! sa du uten en lyd

Vi har holdt hverandre i livet

Du var redd for å bli etterlatt på ukjente steder,

Jeg betalte for ødelagte dører etter dine klør

Jeg passet på deg, men forsømte neglene dine

Du tok det med fatning

Jeg kallet deg med kommandostemme til kveldstur, 

Du ble med uten begeistring, men tisse gjorde du

Vi har holdt hverandre i livet

Du ble gammel, og stiv i baklabbene, jeg forøkte å utvide mitt liv

Jeg delte deg med flere, som ble glad i deg, og tok vare på deg,

Men du var kanskje helst nær oss nærmeste

Jeg måtte avslutte livet ditt da jeg ikke lenger var sikker på at du hadde det bra

Du måtte ikke lide

Vi har holdt hverandre i livet

Pippi Epilog

Du ble kjent med min Ellen, og fant deg i å bli oppdratt som en hest

Ellen susser også, men jeg  lukker ikke igjen munnen når vi kysser

Hun har mindre pels, men er myk og god på så mange måter 

Har bare to bein, men desto mer annet å bidra med

som jeg gleder meg over, og som du også likte

Vi holder hverandre i livet 

Oslo november 2023



Corona dikt: Apokalypse, ikke ennå

Diktboden: Claus dikter Posted on Sat, April 04, 2020 20:43:14

Det er tomt og rolig i gatene

Men fullt og rotete i hodene

Tankene faller ikke ordentlig på plass

men kommer skramlende inn

Sannheter med ultrakort halveringstid

Beslutninger tar kuvending på vei ut døren

Virkningene blåser årsakene av banen

Mye blir mindre, saktere, og ensommere

Faren er mer global en Tsjernobyl, dyrere enn finanskrisen, 

og krever mer av alle

Men barn fødes, og noen har flis i fingeren

Vi må øve smidighet for å holde balansen nå

Oslo,  19 dager etter corona smellet 



Selv om Sorg –

Diktboden: Claus dikter Posted on Sun, June 02, 2019 16:06:50

I Diktboden er det kun en hylle med 7 små dikt .

Kanskje det er alt som skal sies

Selv Om Sorg (I-VII)

I: Etterlatt 30. juni 2018

Da du dør blir vi etterlatt

Etterlatt høres stusselig ut

Drivved kan være etterlatt

Drivved kan være vakker og sterk som stål

Hittegods kan være etterlatt

Hittegods kan være en gullskatt

Å bli etterlatt betyr at vi kan bli funnet

Det er fint

Kjersti dør 3.juli
2018

II : Sorgbyger 26 juli 2018

Det er meldt ustabile tankemasser i

overskuelig fremtid

Til tross for stabil jording må uvær påregnes

For det meste kommer sorgbyger med

Ulike varighet og dybde

Mange vil være korte og flyktige og ikke kreve noe tiltak

ut over å orke smerten

Noen vil komme som hagl, lyn eller torden

Og vi må søke ly

Det blir trolig gode perioder som gir mot til

å ta det været som kommer

III : Styringsfart 3. September

Litt styringsfart bør man ha

Selv når målet er vanskelig å få øye på

Uten fart kan vi drive mot revet

Eller havne i stillestående farvann

Der røvere kanskje venter

Farten skal være lav nok til at

Kursen kan endres mot alle mål

Og alle omveier kan velges

Så lenge man har

litt styringsfart

IV: Sorgens lagdeling 19 januar 2019

Nede ved føttene er tilværelsen en grå eng av bedrøvelse,

Ganske konstant , udramatisk, men vanskelig å rikke

Litt høyere opp i tilværelsen er dagene, med alt som er livet:

mat og drikke, søvn
og trening, venner og familie ,

glede og gråt, fantasier
og realitet, rutiner og ritualer

Nuet utvides sakte, med litt fremtid, og litt fortid

Helt øverst er det tankesuppe brygget på sorg, savn

og store glimt av glede over det som var.

Jeg blir ikke borte, sa Kjersti, hun hadde rett.

Jeg trenger tid og kraft for å gjøre hennes styrke til mitt mot

Tidvis flimrer lys i
forventningshorisonten

V: Noe løsnet og ble borte 5 februar 2019

Noe løsnet ved å reise til ekvator

Den sammenvevde hastefølelsen av å måtte

bli reddet av noen –

Denne mamma, engel, madonna

som jeg skulle legge
meg i fosterstilling inntil

følte jeg var det som måtte til-

for å bli helet av alle skader

Men så, som ved et under – slapp dette taket

Jeg selv må la tiden hele det som heles kan

Resten vil jeg helst forsones med

Etterpå kan jeg kanskje møte deg

VI: Bedøvelsen ebber
ut
15.mars 2019

Jeg trodde bedøvelse og bedrøvelse

Kun skiltes av en liten ”r”

Nå – når bedøvelsen er mindre

Kommer forskjellen frem

Bedrøvelsen somler og bruker lang tid

Jeg venner meg litt mer til meg selv

og ser litt mer av omgivelsene

slik de kanskje er

VII: Livsutvidelse 1.mai

Skoddene åpner seg

Blikket løftes litt

Øyne ser blomster i farger

Ører høre fuglekvitter

Og føtter trår forsiktig utenfor stien

Plutselig bobler det i magen

Som lydmuren skal brytes

I lallende lykke

Det var lenge siden sist