Elizabeth Strout: Jeg heter Lucy Barton ( Roman Forlaget Press 2016)
Etter en god leseropplvelse med “Olive Kitteridge” var det bare å vente på oversettelsen av denne boka. Dette er en liten stillferdig “oppvekst roman?” – der en kvinne reflekterer over sin omsorgsfattige oppvekst, forhold til mor, og livets gang. Høres kanskje ikke så spennende ut, men historien gjorde meg godt, hadde bra “heng” i følelser og tanker etter ferdiglest bok. Sier noe om alle ufullkommenheten i de fleste av livets forhold. Men at noen besluttninger må tas – selv med kostnad. God bok, godt språk.
Geilo påsken 2016