Dette er siste del av Melrose trilogien, og St. Aubyn skriver så det suser. Morsmelk er som titel kan antyde blant annet en beskrives av Petric Melroses opplevelse av å være småbarnsfar, og ikke minst barnas pussige innspill er tildes kostelige.
Patrick Melrose har fremdeles mange utfordringer med sitt indre liv, men trer frem som en som også i stort mon forsøker , har intensjoner om få til noe, og ikke bringe videre sin egen oppveksts skrekkelige tablåer til sine barn.
Jeg faller jo lett for setninger som “Han hadde brukt mesteparten av tiden på å reagere på betingelsen, og det hadde vært lite tid igjen til å respondere på resten av livet.”,eller ” Eleanor trodde på det aller meste sålenge det var usant”, eller : ” Det eneste som gikk galt, var alt det andre”, eller ” hun hadde en urokkelig lojalitet til sitt dårlige humør”.
Bøkene til St.Aubyn er litt å brynes seg på, neppe noe for de med tander mage, men jeg liker de godt, og vil gjerne ha mer, til og med mer om Patrick, men det får jeg visst ikke.
“Til Slutt” er siste del, og igjen faller jeg for et sitat: Jeg tor jeg skal ble kremert her selv, sa Patrick, Ingen grunn til hastverk, sa Johnny. “Jeg hadde tenkt å vente til jeg døde”.
“Fin plan.”