Etter å ha lest Lars Myttings “Svøm med dem som drukner” fikk jeg lyst på å lese mer.
Da ble det “Vårofferet”, roman fra 2010. Spåket er bra, historien er bra, men litt pussig, men man blir rikelig opplært i alt som har med det militære å gjøre. Hva som får meg til å nøle med anbefaling er kanskje at jeg selv ikke har dyp nok miitær forankring til virkelig å sette pris på disse miljøskildringene. Det fortjenstfulle er jo en miljøbeskrivelse man sjeldent finner så gjennomført maskulint, – uten stereotyper, og dette ogs satt i en nær historisk sammenheng ( krig på Balkan og Afganistan). Norge er ikke i krig, men vi får hjem krigere som er ganske vindskeive. Jeg tor det må bli vedbok som bli neste, vet ikke om jeg orker enda mer biler og vroom, selv om “Hestekrefter” skal være en god roman. Vi får se. Men løyntnant Størmer blir ikke glemt med det første.