Oppdragslesing. Å lese noe fordi noen vi jeg skal mene noe om boka er kanskje et handicap for boka, jeg har ikke valgt den selv. Da kan boka være helt OK, men fordi lesing skal være lyst, er det kun overraskelsen over at det er bra som jeg setter pris på. Bøker må forventes å fungere som en god bok. Et minstemål. Denne boka er ikke dårlig, og den var spennende nok til at jeg leste alt. Men likevel er jeg ikke fornøyd. Det er litt for «kjekk» tone, som gjør personene litt vel karikerte, og det er litt vel mange sjangre som skal tilfredsstilles, frimurerlogen får sitt, religionen får sitt, kjærlighet og død, pedofili og utroskap. Litt av alt.
Men det er ikke dårlig skrevet, og det som lyser opp er å bevege seg litt rundt på Helgeland, som de som har glede av det. Ser ikke bort fra at boka også kan glede Helgelanderne. Me not so much.
Oslo, januar 2020
