Roman: Sauebondens
liv . James Rebanks (2016) Press Forlag

”Bestselger” er ofte en
litt skremmende intro for meg, da høyt salg ikke nødvendigvis samsvarer
med høy leseglede for sære meg. Ikke
her. Boken er godt skrevet – og handler om noe det ikke skrives mye om på denne måte: Om tilhørighet til noe, til
landskap, til kunnskap, til slekt, noe om det livet der man har med seg mange generasjoner som var
der før, som minner oss om våre korte liv. Et tett liv med naturen og menneskene rundt.
Ikke idylliserende, men rikt beskrevet, til dels litt skremmende beskrivelser
av det ”trange liv” undergitt naturkrefter og andre ukontrollerbare faktorer. Livet basert på røtter og tilpasning, ikke
føtter og higen etter stadig mer av alt. Naturen som premiss, ikke som kulisse,
slik vi som turister ofte opplever
naturen.

Respekten for hardt arbeid, for alle som bidrar på sitt vis,
for kunnskapen, skjønnet som utøves, og ikke minst kjærligheten til alt dette;
til ettertanke for oss som er mindre ”hefted”( som beskriver hvordan sauen
læres til å holde seg til et område på fjellet). Sauene lærer vi jo mye om, de er jo allrighte dyr de også. Boka en god
representant for en ny type litteratur som forsøker å hviske til oss …. stå
litt mer stille, se hva som skjer . Nå. Her.

Oslo, høsten 2016