En av sommerens bedre litterære bekjentskap, liten murstein på 460 sider. En slektsroman som favner årene 1925-2025, fem generasjoner, en rik roman med et persongalleri vi blir godt kjent med. Minner litt om Elena Ferrantes verden, foregår vekselvis i Norge og Italia. Det er et billedrikt språk, og man kan godt forestille seg denne boken som en film. Det er godt driv gjennom boka. Horrible oppvekstvilkår eller krigserfaringer er endel av historien, og man lurer på hvordan disse livsvilkår kan føre til personligheter som vil klare seg siden. Arvesynden- altså hvordan hendelse i fortiden skaper nye problemer er det mest fremtredende stikkord jeg kommer på. Men heldigvis er det jo også kjærlighet og godhet ,slik at det blir en ganske velbalansert «feel good / feel bad» historie.
Det er sammensatte personskildringer, og det aller meste er ganske troverdig, jeg gikk ikke lei. Anbefales, jeg sjekker gjerne ut Maria Sands tidligere romaner.
Bestum juli 2026
