Boka nominert til Nordisk råds Litteraturpris 2026 betyr at mange synes godt om boka, og Haugerud har fått mye åtgaum for bøker og filmer siste årene. Men han er ny for meg.
Historien handler om en homofil manns møte med en potensiell kjæreste.
En for meg ny, spennende, og litt irriterende historie . Jeg faller for den reflekterende stilen. For evnen til å beskrive hvordan ord kommer til kort i menneskers forsøk på å nå hverandre. Men likevel er jo ordene det vi har å by på. Jeg irriterer meg over det grunnleggende premiss som tillegges hovedpersonen, diakonen Johan. Han må velge, enten være diakon, sjelesørger, eller gå inn i en relasjon med hele seg, inklusive sin seksualitet. Dette umulig valget er for meg et grep jeg forgjeves lette etter å få oppklart i teksten, men jeg finner ikke dette, og det forstyrrer meg – hele veien. Som diakon, i sin yrkesutøvelse ville et slikt skille være absolutt nødvendig, men i privatlivet er dette for meg et kunstig grep som jeg ikke finner troverdig. Men jeg kan ha oversett noe.
Jeg er lite i tvil om at han har en helt unik forfatterstemme, men vil gjerne lese en annen bok, eller se en film fra samme forfatte før jeg kanskje blir mer begeistret.
Bestum, mai 26
