Islandske forfattere kan være ganske sprudlende, og denne slår de fleste. Etter en litt famlende start på boken så blir vi utsatt for en kaskade av snåle typer, på et Island på bristepunktet til det moderne , helt på tampen av 1800 tallet. Det utvikles et persongalleri på grensen til det parodiske, men jeg liker dette lett overdrevene, hårfint på riktig side av «litt for mye av alt». Grunnhistorien er om Gestur, vår gutt som overlever et snøskred med liten margin, og som vokser opp med sin rekke av fedre. Det er mye humring i denne boken, og vi drives fremover i dette karge islandske landskapet mot en helt ny tid, der silda etterhvert får en fremtredende rolle. Anbefales , og jeg gleder meg til neste bok i trilogien, og håper jeg ikke blir lei av dette lett overspilte drama.
Bestum september 2026
