Nobelprisvinner fra 2017  Ishiguros “Klara og solen”  lå en stund til  mørning, før jeg tok fatt. Denne boken er skrevet etter han fikk prisen, og jeg har slitt litt med å få den under huden. Kanskje min hud er for tykk, eller mitt behov for denne type roman pt ikke er tilstedeværende. Uansett, historien om den syke piken som får seg en overklok robot-venninne, i et litt dystopisk fremtid samfunn, klarer jeg ikke å relatere til meg og mitt liv. Ergo -en bok jeg holdt ut, jada, ille var det ikke, og den er ganske tynn, bare 285 sider. Men akk, dette universet ble jeg ikke venner med, til tross for godt språk og en historie jeg kanske ikke glemmer på en  stund. Men lesergleden var marginal. Gi meg heller en hvilken som helst Murakami.

Oslo, den forventningsfulle og fine våren 2022.