Gode anmeldelser ledet meg til denne boka, som er et gnistrende portrett av alt det gale urbefolkningen i USA har blitt utsatt for gjennom mer enn 150 år, de vi tidligere kalte indianere.
Vi følger en liten slekt gjennom flere generasjoner, og ender opp med en nåtidsbeskrivelse av USA med opioid-skandalen som bakteppe.
Tommy Orange har urfolkopprinnelse selv, og denne boka en detaljert historie om fremmedgjøring, og om hvordan urbefolkningen har blitt fordrevet fra sin egen kultur, sine stede , sitt tilhold i verden, og ikke minst hvor brutalt dette har blitt på individnivå.
Boka er ikke årlig skrevet, snarere tvert imot, men jeg opplevde at begredelighetene ble så lasset på hverandre, at jeg underveis ble litt utmattet av mengden tristesse.
Jeg synes siste del av boken der vi møter de siste etterkommeren i slekten fungerte best, der vi får mer sammenhengende historier som jeg kunne lettere relaterer meg til, og slik også nyte bokas litterære kvaliteter.
Boka ga innsikt i et tema jeg ikke har forholdt meg mye til før, en type innsikt som ikke bare har satt seg i hodet, men mer i kroppen. Urfolkenes livsbetingelser har blitt pulverisert av det moderne hvite Amerika på ulike måter – Tommy Orange får dette tydelig frem.
Hvaler /Brønnøya, Sommer 2025
