Claus Leser

Luke Rinehardt – The Diceman , ca .1973?
Dette er en roman som handler om å ta valg, eller det motsatte, å la terningen velge for deg. Boken ble lest i en alder ( 16-17 år), da det var meget spennende å utfordre siden valg. Bokens prinsipp ble testet ut i virkeligheten, om ikke med stor suksess, så dog med en viss erfaringsverdi – man må av og til ta valg som ligger litt utenfor komfortsonen. Om disse skal baserespå terningkast er vel en annen sak, men morro var det lell, ikke sant Lars?

Rosso – Time and inner future
Igne en bok som forsøker å si noe om vår oopfatning av verden, denne gang ved å gå mer inn på vår oppfattelse av TID, noe jeg alltid har vært fascinert av, som Lars Såby Christensen også, forresten.
Rosso s bok ble anbefalt av en underfundig psykiater på et kurs for turnuskandidataer i Bergen i 1984.
Den ga meg mye.

Nørrestranders – fornavn? Mærk verden
En fantastisk bok fra 1990 ? tallet som igjen gå inn i vår oppfattelse av verden med masse eksempler fra vitenskapen. Den kan leses igjen. Hvor ble det av ham?

California psykiater Paul Watzlawick har bla. skrevet kunsten å være ulykkelig, men det var ikke den boken som vekket meg. Det var “Forandringer”, som fikk meg til å innse hvor mye av det vi kaller virkelighet, er konstruksjoner, og at det går an å endre sitt eget syn på hva som er virkelig. Det gav meg mulighet til å legge fra meg enel ansvar over andres liv og min rolle i deres liv – ihverfall i teorien (mamma).

Ayn Rand:
Ultrakonservativ forfatter, som min far advarte meg mot. Den var det første jeg lese som var virkelig ideologisk, og som jeg var så ung (15-16 år) – at jeg ikke helt skjønte rekkevidden av. Det førte til et politisk engasjemnt på høyresiden (Nei til formyenderstaten ,som jeg så kunne vokse meg ut av , men det gav en erfaring jeg likevel syntes har vært nyttig. Fint å bli ferdig med i rel. ung alder, og det var gøy så lenge det varte, ikke sant Lars.