En formidabel bok om det arbeidet som ble utført gjennom krigen for å bedre forholdene, og redde tusenvis norske fanger som havnet i tyske leire under krigen.
Hovedperson er Anders Hegers mor Wanda. Boken er så mye mer en et morsportrett, boken et også et familieportrett, et tidsbilde, og en svært gripende beskrivelse av hvordan en familie utvikler seg gjennom tiden før og under 2. verdenskrig. Kanskje jeg som også har en bakgrunn i en familie med tung krigserfaring , som tangerte familien Hjort, har en spesiell affinitet til historien. Jeg har også truffet Wanda, da hun var sosionom på Radiumhospitalet. Hennes mann, legen Bjørn Heger var i min families omgangskrets, og jeg er en nylig flyttet til naboeindommen til Hjort-familiens villa på Bestum. Alt dette gjør kanskje historien litt ekstra relevant for meg. Ander Heger skriver svært godt og grundig om det hele i en vellykket blanding av kildebaserte opplysninger og samtaler med sin mor Wanda. Særlig det som omhandler krigens sluttfase i Europa er rystende og tankevekkende. Jeg spør meg, hvordan er det mulig å fungere i et vanlig liv i etterkant av slike opplevelser? Selv om det er Wanda som er hovedperson, er det så mange andre personer i boka som er interessante å kjent med, og som hever denne boken over mange andre krigshistorier, der heltene ofte er vel overtydelige. Denne historien viser hvor mange som faktisk gjorde «det riktige», når de ble stilt på prøve. For oss som ikke har vært utsatt for det samme utfordring , er dette viktige å huske: Wanda handlet, og handlingene førte til formidable resultater etterhver som de fikk utvikle seg, i samspill med andre.
Anbefales på det varmest tross for størrelsen på boka .
