Claus Leser

For nordmenn flest er det Roald Amundsen som er den helten vi kjenner best når det snakkes om Antarktis, og ikke så mange vet så mye om forspillet til Amundsens bragd. Det har vært mest fokus på  kappløpet mot Scott for å nå Sydpolen først, i 1911. Oss som har litt polarblod i årene (bestefar Finn Lutzow-Holm kartla store deler av Dronning Mauds land fra luften  i 1929), så representerer «Belgica» en mer ukjent ,tidlig ekspedisjon som ikke oppnådde sitt mål, å nå den magnetiske sydpolen. Amundsen var med på denne ferden som skulle gi han verdifull kunnskap om senere polferder.

Denne boka er svært velskrevet og handler om den den nye polarskuta som var bygget i Sandefjord på slutten av 1800-tallet. De reiste fra Belgia i 1897 og frøs fast og drev i polarisen isen i over ett år i  1898-99, men som på mirakuløst vis kom seg løs og klarte å returnere tilbake til sivilisasjonen.  Blant besetningsmedlemmene møter vi nettopp den unge Roald Amundsen, da 24 år, og den senere svindlerdømte polarhelten / skurken Friedrich Cook.

Boka er bl.a bygget på de 11 dagbøker som ble skrevet av mannskapet, samt et vell av kilder i senere polarlitteratur. Boka viser med stor tyngde hvor mye ambisjon og overmot som lå til grunn for disse ferdene.  Svært mye gikk galt, ikke minst manglende kunnskap,  sykdom, dårlig planlegging, og store ledermessige utfordringer. Galskap er både en beskrivelse av  hva de faktisk gjorde for å oppnå ære og berømmelse, men også den galskap som oppstod blant et underernært og utslitt  mannskap mens de lå fastfrosne i isen.

Vi er med på en endeløs rekke av utfordringer, som offiserer og mannskap  med kløkt, flaks, og  svært primitive hjelpemidler klarte å overvinne. Ferden kunne utallige ganger   ganger ha endt med full katastrofe  og kollektiv død, tre mistet likevel livet, men resten  kom seg hjem til Belgia med nød og neppe. En slik historie må fortelles, og leseropplevelsen er sterk og god.

Boka anbefales på det – kaldeste,; den er spennende og lærerik, og belyser også hvordan disse oppdagelsferdene tross  alt har bidratt til vår kunnskap om verden minst gjestmilde kontinent.

Bestum, juni 2026

Tittelen kan indikere en håndbok i å finne mening ved å sitte stille å glo ut i lufta.

Men, neida, det er en til tider ganske omstendelig refleksjon over hvordan vi ved å vende oss bort fra scrolling, kan bli mer oppmerksomme på den verden vi  ER i . Boka er absolutt ingen håndbok, men kan puffe frem noe tanker om å bli mer bevisst på at de aller fleste opplevelse vi opplever som viktige, faktisk er reelle hendelser knyttet til steder, tid og personer, ikke det vi scroller innom. Gir det mening å sjekke YR  ca 15 ganger pr. dag?

Selv om jeg fant mening i en del av teksten, så vil jeg advare litt, da det ble mye drøvtygging, og vel lange utredninger om saker som ikke fenget så veldig.

En god side med boka er at den avsto fra å djevelerklære alt nettbasert, men derimot peker boka på alt det positive man kan finne i den virkelelige verden. Gå tur i skogen, se etter fugler,eller trær og let opp steder med autentisk historie, ta til deg naturens mangfold og slikt, er bokas viktigste budskap.

Bestum , juli 2026

Gratulererer med boka Astrid ! Jeg visste noe var på gang, veldig gøy du kom i mål ! Dette er underfundige tekster fra et nabolag, som kunne vært hvor som helst i Norge. Vi blir kjent med mennesker som stort sett er litt vindskeive, enten fra fødsel, eller de kan ha blitt slik underveis.

Deres skjebne er ofte ikke den beste,  livet går ofte galt eller ille. Men før katastrofene inntreffer, vil menneskene ofte leve ganske vanlige liv, i alle fall sett fra utsiden .  

Forfatteren skildrer karakterer  som nærmiljøet sikkert har innsikt i,  men som sjelden utales offentlig.

Jeg synes de historiene som er litt lengre er det beste, da blir vi mer kjent med aktørene, og vil gjerne vite mer om dem.

Selve språket er knapt og direkte,  noe som kjennetegner forfatterens egen stiltone, slik jeg kjenner henne etter mange års vennskap.

Brønnøya , juli 2026.

For oss som liker Elizabeth Strout, er det herlig at hun svinger seg til nye høyder med denne boka. Det er nå en mann i fokus – den god historielærere Artie Dam (57 år), som befinner  seg i året 2024. Handlingen dreier seg i hovedsak om denne mannens hverdag i en jobb  han elsker, og  et komplisert ektekskap han ikke nødvendigvis ønsker seg ut av. En sentral hemmelighet som angår ekteparets liv blir avslørt, og den driver spenningen videre gjennom romanen. Hovedtema er som ofte før; de følsomme betraktningene om  relasjoner, og kontrasten mellom vårt ofte litt  paradoksale indre liv og den ytre virkelighet. Hun skriver mesterlig om dette på sin stillferdige måte. Historien er lagt til 2024, og hun fletter også inn det politisk splittede USA på en elegant måte. Vår man Artie er entydig en slags helt (Den Gode Mann i New England) , og det gjør godt å bli kjent med ham, men også å bli kjent med hans omgangskrets.

En nydelig bok som passer godt inn som en av sommerens høydepunkter.

Brønnøya, juli 2026