Claus Leser

Dette er en samling artikler Senneset har publisert siste 15 årene. Hun er utdannet sykepleier og journalist,  men er blitt mest kjent for sine skarpe artikler mot kunnskapsløshet, vitenskapsmotstand og vaksinemotstand. Hun får frem viktige poenger, skriver godt og vel begrunnet. Og i tillegg er hun ydmyk, og får også frem vitenskapenes iboende «svakhet: Alle kunnskap er midlertidig, og full av gråsoner og ufullkommenhet, som gjør den til offer for populistisk forenkling. Man trenger da en god penn som holder tunga rett i munnen.

Boka inneholder i tillegg en perle av et kapittel som heter «Kjære meg, hilsen jeg», som er dypt gripende,  og som nok flere kunne lære av – å reflektere over hvordan vi livet kan lære av egne erfaringer, og bruke det som resurs for livet nå!

Viktige budskap! Heia Ingeborg!

Bestum mai 2026.

Boka nominert til Nordisk råds Litteraturpris 2026 betyr at mange synes godt om boka, og Haugerud har fått mye åtgaum for bøker og filmer siste årene. Men han er ny for meg.

Historien handler om en homofil manns møte med en potensiell kjæreste.

En for meg ny, spennende, og litt irriterende historie . Jeg faller for den reflekterende stilen. For evnen til å beskrive hvordan ord kommer til kort i menneskers forsøk på å nå hverandre. Men likevel er jo ordene det vi har å by på. Jeg irriterer meg over det grunnleggende premiss som tillegges hovedpersonen, diakonen Johan. Han må velge, enten være diakon, sjelesørger, eller gå inn i en relasjon med hele seg, inklusive sin seksualitet. Dette umulig valget er for meg et grep jeg forgjeves lette etter å få oppklart i teksten, men jeg finner ikke dette, og det forstyrrer meg – hele veien. Som diakon, i sin yrkesutøvelse ville et slikt skille være absolutt nødvendig, men i privatlivet er dette for meg et  kunstig grep som jeg ikke finner troverdig. Men jeg kan ha oversett noe.   

Jeg er lite i tvil om at han har en helt unik forfatterstemme, men vil gjerne lese en annen bok, eller se en film fra samme forfatte før jeg kanskje blir mer begeistret.

Bestum, mai 26

Drømmen om å forlate det trivielle og konforme  livet er tatt helt ut.  Ikke til Toten akkurat, men vår mann velger en utfordrende tropisk  øy, Galapagos. Jeg blir umiddelbart fascinert av det svært poetiske språket, mens selve historien snubler frem. Vår manns forventninger om det vegetariske fullendte liv  blir slett ikke oppfylt, og vi er med på få gjennombrudd, og svært mange tilbakeslag. Mye skjer.

Historiens forløp  kan ikke røpes, men boka etterlater et slags økologiks og etisk undringsrom som det er fint å være i.

Det er en slags anbefaling. 

Bestum mao 26

En underlig  og original bok som utgies  både på nynorsk og riskmål i samme bok.

Den er kort, og med sine 126 sider kanskje mer en laaangnovelle?

Dette er historien om han som mister tissen sin. Den faller av, uten grunn, uten sykdom, og ikke minst , uten forvarsel. Det er lite hjelp å få i helsevesenet , og det hele tar av.  Etter at litt av min kastrasjonsangst har løyet, så kan jeg  mer nøytralt fortelle at dette er en ganske så fornøyelig historie. Vår man uten kuk går riktignok igjennom mange prøvelser, men etterhvert  så snur lykken seg. 

Erlend Loe må ha hatt det veldig gøy mesnt han  skrev, og jeg har hatt ditto glede. En litt rystende og veldig fornøyelig killevink til  det testosterondrevne kukokratiet!

Bestum mai 26