Nok en flott leseropplevelse. En bitte liten, inntørket familie i Vika på 70 tallet holder det gående på nesten 500 sider. Det går fint. Hovedpersonen er Gerd, som får en slags uforløst oppvåkning, mannen Gerhard som virkelig er en surpomp, og den klønete sønnen Kai. Som alltid med LSC er det detaljene i språket, de subtile dialogene og personkarakteristika, og som alltid, det skjer i byen vår som vi kjenner igjen. Denne gangen med den hjemmeværende, eller kanskje «overvintrede husmor» i fokus, og hennes ufattelige tålmodighet med sine saktmodige familiemedlemmer som bidrar til et dagligliv som er så magert at man virkelig vrir seg i stolen. Det sorgmuntre blir drevet fremover av en spenning – hva vil Gerd gjøre med sin nyvunnede attityde til livet, blir det en forløsning?
Lite kan røpes, og historien ser ut til å kunne trenge nok en bok. Det er meget imponerende av LSC å stadig pønske ut slike historier, uansett hvor synd vi synes på de involverte, og hvor mye de snubler i seg selv. Det utrolige er at de er ganske troverdige, og vi heier på Gerd.
Bestum April 2026
