Claus Leser

Dette tynne boka på ca 130 sider anbefales alle oss som er litt urolige fordi vi synes det er vanskelig å begripe eller mangler kunnskap om de underliggende mekanismer for maktutøvelse og raske endringer  i vår tid:    Trump, Krig, tekno-oligarker med altfor stor makt, osv. Vi får ofte fragmenter presentert i media, men av og til trenger vi noen som kan fortelle hva som skjer bak det vi oftest får  glimt av i mediene.

Forfatteren er en italiensk diplomat som på en meget klar , og tidels spissformulert måte setter klare ord på det som skjer. Verden blir i økende grad styrt av ledere som tyr til handling og voldsbruk – fordi de har makten til det, mens kunnskap, regler, empati eller rasjonell konsekvenstenkning mangler. Boka refererer til virkelige hendelser, mange av dem er dypt rystende. Særlig historien om hvordan Mohammed bin Salman tok makten i Saudiarabia er skremmende, men klargjørende , for å forstå hvilken makt og vold som utøves. Ved å lese denne boka får man en  beskrivelse av hvordan verden styres i den  illiberale tid vi dessverre befinner oss, fortalt på en direkte måte, uten omsvøp.

Bestum, april 2026

Stor leseglede. Anbefales.

Ian McEwan har skrevet mange bøker og dette er en av de jeg har likt best.

Siden «Lørdag» ( Roman 2005) har jeg ikke lest noe bedre, selv om «Leksjoner» (2022) også var en svært god lesestund, for ikke å snakke om den lille boka  «Kakkerlakken» (2019), en bitende harselas over Boris Johnson, så  ironisk og forfriskende ubarmhjertig som kun en engelskmann kan komme unna med.

Ian McEwan skriver knakende godt, og når selve grunnrisset av historien er god i tillegg, så oppstår et driv gjennom boka som kort og godt sitter.

At han også denne gangen har en «tvist», et grep han nesten alltid benytter, der  det bygges opp en forventning om at noe skal skje – og så – tvist – så skjer noe helt annet, det har vi denne gangen også, og det føles litt som en gammel venn som plutselig dukker opp.

Boka er en historie som veksler fra år 2119 og nå tid, og er slik en slags dystopi og samfunnskritikk – hvordan kunne man (vi) la være å forhindre at alt gikk galt ut over i det 21 århundre?  Boka er også en bok om demens, en bok om alle livene som er noe annet enn det vi later som eller tror, og kanskje menneskets uendelig forfengelighet, men også vår evne til å finne oss til rette, selv i de grovest livsløgner. 

Bestum, mars 2026.

Hvorfor lete opp denne boka , en gammel bestselger, som knapt er å få tak i?

Jo ,fordi jeg ble nysgjerrig på hva dette kunne være, en historie om en mann som hadde en bokhandel i en båt  fortøyd i Seinen, vis a vis der vi ofte er i Paris, på Il St. Louis rett ved Notre Dame.  Bokhandleren solgte bøker han mente kundene trengte, som kunne være noe helt annet enn de de kom for. I dette lå de ideen om bok som droge, litteratur som helende medisin. En artig tanke i og for seg.

Tidlig under lesningen snek det seg inn noen tanker om at boka kanskje ikke var av ypperste litterære kvalitet, men den hadde en story med forelskelse og død som drev handlingen videre. En stund.

Dialogene er ikke alle like banale, men graden av usannsynlighet og manglede troverdighet i hele historien, slik den spiller seg ut, blir etterhvert øredøvende tydelig, og litt plagsomt.

Boka var en hyggelig følgesvenn frem til jeg ble lei av forutsigbarheten både i plott og detaljer. For en dag på stranden kanskje helt ok, men dessverre egentlig en bok som kan glemmes.

Oslo mars 2026