Ufred er en formidabel bok som sitter i kroppen lenge etter siste punktum. Daglig blir vi påført unyanserte nyheter om Russland, mens i denne boka får vi mye mer. Fragmentene blir til dyptpløyende og rystende skildringer av samfunnsforholdene i et skakkjørt Russland. Mer enn 500 sider er mye å svelge unna, men det er en god tekst med en komposisjon det er lett å følge, og som driver oss videre. Jeg syns hun er veldig flink til å la alle de stemmer hun introduserer oss for komme til ordet. Hennes kommentarer overdøver ikke enkeltmenneskenes historier. Boka er komponert i 5 deler, og det gjør det lettere å lese. Man blir ikke utmattet av de mange sidene.
Den første delen handler om den usedvanlig psykisk skadde og voldelige Wagnersoldaten Andrej, som nærmest snubler ut av Russland og inn i Finnmark. Fortellingen om Andrej er ikke bare om ham, men danner et bakteppe for hele bokas hovedtema : Det russiske samfunns nesten ufattelige marinering i vold og mangel på respekt for menneskers individuelle rettigheter. Boka gir også en dypere forståelse av hvor langt prosessen er kommet i å omforme det som var spirene til et liberalt demokrati på 90-tallet til et totalitært samfunn med veldig små tilløp til levedyktig opposisjon i sikte. Ettersom Ukrainakrigen pt på ingen måte ser ut til å finne en god akseptabel fredsløsing, så er boka også en ytterligere bevisstgjøring om magre utsikter for Ukrainas fremtid. Jeg er meget imponert over det litterære sluttresultatet, men enda mer over hennes mot til å være i dette landet der vold og mangel på rettigheter er så begrenset at leseren ikke kan forstå at hun våger å bevege seg der i det hele tatt. Hatten av for Åsne Seierstad!
Oslo / Gran Canari, november 2025
